I de siste årene har urbefolkningens situasjon og kamp mot urettferdighet, økonomisk utbytting og marginalisering ofte vært i sentrum for internasjonal oppmerksomhet. Selv om urbefolkningsbevegelser og deres kamp har vært i en konstant utviklingsprosess i store deler av verden, setter den nåværende situasjonen i Chiapas og resten av Mexico deres problemer og krav; konkretisert i kampen for urbefolknings- rettigheter og Autonomi, på den internasjonale agendaen.
Autonomi for urbefolkningen: Veien mot utvikling
Autonomi eller Selvstyre blir av en rekke urfolksorganisasjoner i Mexico betraktet som et viktig skritt mot å få slutt på den historiske undertrykkelse og marginalisering som urbefolkning lever under. Mer enn tusen landsbyer i Chiapas og andre stater mener Autonomi for deres regioner er den eneste måten de kan få ta del i statlige og nasjonale beslutningsprosesser, og å slik kunne være med å forme og kontrollere sin egen fremtid. Bare gjennom den deltakelse og organisering fra grasrota som Autonomi impliserer, kan indianske lokalsamfunn aktivt forhandle frem og overvåke de utviklingsprogrammene som vil få direkte betydning for deres liv.
Autonomi er på ingen måte en et nytt konsept for den indianske landsbybefolkningen. Lucia, en Tzotzil kvinnelig leder sier; "I praksis er vi, og har alltid vært uavhengige av regjeringen. Det eneste vi har sett av den er deres soldater og deres partikandidater som kommer hit for å splitte befolkningen med sine løgner og falske løfter. Nå vil vi selv være fri til å lete etter en mulighet til å forandre vår situasjon. Vi vil utnevne våre egne autoriteter, bestemme selv hvordan vi vil organisere oss og hva vi skal produsere". Hun sier videre: "Autonomi handler ikke om personlig interesse, det er landsbyens levevilkår og livskvalitet det dreier seg om.
Med Autonomi for sine regioner som det underliggende mål og arbeidsprinsipp har landsbyene organisert seg i lokale og regionale arbeidsgrupper for å bygge opp og gi grunnleggende tjenester til sine landsbyer som lider under alvorlig mangel på helse og skoletilbud fra statlige instanser. De institusjonene og tjenestene de lokale arbeidsgruppene organiserer rangerer fra primære og sekundære helsetjenester og programmer for utdanning av landsbyenes egne tospråklige lærere, til menneskerettighetsinstitusjoner og naturforvalting.
Ideen er ikke å ta over statens rolle og obligasjon, men å bygge opp kunnskap og kapasitet blant den lokale befolkningen. Slik vil ønsker en å gi lokalbefolkningen middelet til bedre å kunne forhandle frem programmer som direkte får innflytelse i deres landsbyer og regioner med den statlig administrasjon.
Autonomi er på denne måten ikke separasjon fra staten, eller opprettelsen av en uavhengig enhet med nasjonale grenser. Autonomi handler i stedet om å lovmessig anerkjenne urbefolkningens rettigheter til å fritt organisere seg, og ha en klar stemme i de beslutninger som har direkte betydning for deres landsbyer og familie
Hvorfor autonomi?
Chiapas sets an example for all of us, of the ability to create change in the face of very adverse conditions and with next-to-no resources. Chiapas renewed for me the profound respect for indigenous communities which we speak of so often ... Les mer... I de følgende kapitlene kan du lese om:
Utdanning:
I flere indianske regioner (Altos, Selva Tzeltal og Tojolabal, og Norte) i delstaten Chiapas har hundrevis av landsbyer organisert seg for å gi befolkningen et verdig skoletilbud. Utdanningsprømotører (barfotlærere) fra de ulike landsbyene har i snart 4 år mottatt systematisert opplæring i regionale sentre for å kunne gjennomføre barneskole undervisningen i sine egne landsbyer. Les mer...
Helse:
Som resultat av det manglende helsetilbudet i de indianske regionene i staten, samt stadige problemer med at offentlige ressurser blir kanalisert gjennom organisasjoner med klar politisk tilhørighet, har en rekke landsbyer bestemt seg for å skape et verdig tilbud ved hjelp av egne midler og gjennom opplæring av selve lokalbefolkningen. Les mer...
Produksjon, næringsutvikling og kommersialisering
De indianske landsbyene har opprettet en rekke produksjonskollektiver for å øke landsbyenes administrative og produksjonsmessige kapasitet. Målet er å kunne tilfredstille en større prosent av den lokale etterspørselen til jordbruks, dyre produkter og tekstiler, samt øke kommersialiserings mulighetvetene for sine produkter.
Les mer ...
Kaffekooperativer i Chiapas
Kaffereksport i Mexico gir ca. 700 millioner dollar i nasjonal inntekt. Ca. 200 000 av de 283 000 kaffeprodusentene i Mexico er indianske bønder som lever i små marginaliserte landsbyer.Les mer...